Kjøttkvalitet: Som den luksusfisken røya er ,så har den superb kjøttkvalitet. Kjøttet er rødt, har korte fibre, lite fett og delikat smak uten den typiske tran-smaken som laksefisk har en tendens til å ha. Kjøttet er litt mer fragilt enn laksekjøtt, og må behandles deretter. Det egner seg likevel utrolig godt både som stekt, ovnsbakt, grillet, raket, gravet, røkt og til og med som sushi. I en blindtest utført på landbruksfestivalen Midt i Matfatet i Hamar 2016 så man at 70% likte røye best både som stekt og i sushi, mot 20% som foretrakk ørret, og kun 10% foretrakk laks. Kokker over hele landet roser røye opp i skyene, og det er synd arten ikke er en mer kjent matfisk enn den er per idag.

Robust: Røya er en robust fisk som ikke lett lar seg knekke. Den er relativt motstandsdyktig mot sykdom, og takler litt svingninger i vannkvalitet. Men som annen laksefisk kan den være utsatt for finneslitasje i oppdrett, så utforming av kar er viktig for å lage færrest mulig muligheter for skade.

Gemytt: Røya er roligere enn f.eks brunørret, og mye mindre redd. Selv med store forstyrrelser går det ikke så lang tid før røya er igang å spise igjen og stime som normalt. Dette henger kanskje sammen med røyas glupskhet, da de kan spise “til de sprekker”. Dersom tettheten i karet er høy nok, så begynner røya naturlig å stime og aggresjonsnivået synker. Dersom tettheten er så lav at røya får sjansen til å lage territorium, så vil den bli hakket mer aggressiv. Kjønnsmodne hannfisk kan finne på å sloss, men nivået er likevel tålbart i de fleste tilfeller.

Høyere kartetthet: At røya tåler høyere tetthet i oppdrettskaret er en stor økonomisk faktor. I forsøk har det fungert med opptil 150 kg/m3, men  rundt 100 kg er likevel det som er mer anbefalt. Til sammenligning går laksen i havmerder på 25 kg/m3, og i landbasert anlegg 50-70 kg/m3. For å få til drift i høy tetthet er det svært viktig med god og jevn tilgang og fordeling av vann, oksygen, lys og fôr.

Kaldt vann: Røya er en arktisk art og trives derfor godt i kaldt vann. Røya vil av denne grunn fremdeles vokse selv om vanntemperaturen nærmer seg 0, om enn sakte. Andre arter vil kunne fullstendig stanse all vekst. Røyas trivselstemperatur ligger mellom 9-11 grader, men i oppdrett er det vanlig å varme opp til 12 grader for å få fart på tilveksten. En bør passe seg for å overstige 14 grader, da det er mange uønskede organismer som også liker denne temperaturen i vannet. Ved 17 grader slutter røya å spise og bare stresser, og temperaturer over 20 grader vil føre til dødelighet.

Markeder: I Norge er røyeproduksjonen fremdeles lav og røya er mest kjent i nisjemarkedet som videreforedlede produkter. Det er likevel signaler i markedet om et ønske om mer røye, både til eksport og inn i HORECA . Etterspørselen øker jo også med tilgjengelighet. Det mest nærliggende markedet for Norge internasjonalt er Sverige, der de er godt vant til å spise röding, og heller ikke her produseres det nok til å dekke etterspørsel.