Norsk Røyeforum har tidligere diskutert ved flere anledninger det vedvarende problemet med høy dødelighet hos øyerogn og yngel. Dette skal skyldes flere faktorer, som temperatur, lys og soppforekomst, men det mistenkes sterkt at fôrsammensetningen i stamfiskfôret kan ha den største effekten på oogenesen og spermatogenesen (rogn og melkeutviklingen). Flere oppdrettere har utrykket sin misnøye over at det er vanskelig å finne et godt stamfiskfôr for røye på markedet, der det virker som om fôret er lite optimalisert og ikke helt greier å møte røyas spesielle behov under produksjon av rogn og melke. Hva røya spiser under denne prosessen kan i stor grad gjenspeiles i det som blir overført til egget av fettsyrer, fettsyresammensetning og proteiner i tillegg til antioksidanten astaxhantin, som også lager rødfargen på kjøttet og eggene.

Oppdrettere i Sverige opplever også samme problematikk, mens på Island virker dette som et litt mindre problem. De store fôrprodusentene viser ikke større interesse for å utbedre røyefôret, da det er kostbart å forske, og røyenæringen er så liten at i forhold til lakseindustrien forsvinner den helt og bortprioriteres. Stamfiskfôr generelt har også lavere prioritet enn vekstfôr til matfisk.

Med grunnlag i dette bestemte Klosser Innovasjon AS seg for å starte opp et kvalifiseringsprosjekt for å se om det kan la seg gjøre å gjennomføre et fôrforsøk på røye, der nye testfôr blir laget, optimalisert og testet ut på stamrøye. Deretter skal overlevelse og næringsinnhold i rogna analyseres. For at en skal få nok forsøksfisk og troverdige resultater skal fôret også testes på stamfisk på Island og i Sverige slik at miljøeffekter kan sammenlignes.

Dette prosjektet ble innvilget kvalifiseringsmidler fra RFFI (2015), og prosjektet gjennomførte forundersøkelser som gav et godt grunnlag til en hovedsøknad for selve fôrforsøket. Forhåpentligvis vil et slikt forsøk gi nytting informasjon som kan føre til at et bedre røyestamfôr kommer på markedet og blir tilgjengelig for norske oppdrettere. Det er planlagt å søke etter forskningsmidler for dette når vi ser at røyenæringen er igang med å vokse i Norge og det er større sjanse for å få fôrprodusenter interessert, samt når riktig utlysning dukker opp hos forskningsrådet.