Recirculating Aquaculture Systems

RAS er en anleggstype som blir mer og mer aktuelt over hele verden, spesielt når det kommer til lakseindustrien og produksjon av smolt og storsmolt. Et RAS anlegg er designet for å kunne produsere store mengder fisk med et relativt lavt vannforbruk. Anlegget er designet slik at innad i anlegget drives det høy grad av vannbehandling slik at det samme vannet kan gå runde på runde inni anlegget og hele tiden holde seg innenfor grenseverdiene på vannparametere, slik at fisken trives og vokser. Et avansert RAS anlegg kan resirkulere vannet helt opp til 99%! Hvor høy resirkuleringsgrad man velger kommer an på hvor stort behovet for vannsparing er, og hvor stor kontroll på temperaturen man ønsker.

Et fullskala RAS anlegg er teknologisk krevende, og kan komme opp i svært høye investeringskostnader. For folk som vil drive i småskala anbefales det alltid å starte med de minst kompliserte løsningene, for så å legge til faktorer helt til en har dekket det teknologiske behovet på det eksakte anlegget/lokaliteten.

Forenklet sagt vil man i et RAS anlegg først styre rent vann inn til fisken. Fra fisken går vannet gjennom en filtreringsprosess der avføring, spillfôr og andre partikler mekanisk blir fjernet fra vannet. Deretter vil et biofilter omdanne den giftige ammoniumen til nitrat, før en utøver gasskontroll (fjerning av CO2, tilsetting av O2) og evt bestråling av vannet før det føres tilbake til fisken igjen. Noe vann vil uansett måtte byttes ut hele tiden fra anlegget for å unngå nitratopphopning. I et RAS anlegg har man også god kontroll på temperaturen, som naturlig vil bli varmere enn om en byttet ut alt vannet hele tiden. Denne varmen benyttes til å gi jevn tilvekst hele året og en mer kontrollerbar produksjonsplan.

Forenklede versjoner av RAS anlegg kalles gjenbruksanlegg/semi-RAS der en har større vannforbruk, men gjerne bruker utstyr for oksygenering og lufting av vannet. Vannet kan gjenbrukes mellom 50-70% før det er behov for biofiltrering.

Røye trives godt i et RAS anlegg, og nå som maksgrensen for biotetthet for røye er hevet (fra 25 kg/m3  til 150 kg/m3) er det lettere å gjøre lønnsom drift ut av landbasert oppdrett. Røya trives godt med relativt høy tetthet så lenge vannkvaliteten holder seg god, og aggressiviteten går ned da den skifter strategi fra å beskytte eget område til å gå i stim.

Gjennomstrømsanlegg

De fleste små landbaserte ferskvannsanlegg i Norge er gjennomstrømsanlegg, som brukes til kultiveringsfisk eller småskala matfiskproduksjon. Med gjennomstrømsanlegg menes et landbasert akvakulturanlegg som er tilkoblet en god vannkilde, f.eks. grunnvann, vassdrag eller innsjø, der nytt vann kommer inn i anlegget, fordeles i tankene til fisken, og renner direkte ut igjen i like store mengder hele året. Det er oksygennivået i vannet som er den første begrensende faktoren, og vannet skiftes fortløpende ut for å opprettholde nivået som dekker fiskens behov.

De aller enkleste gjennomstrømsanleggene har vanninntak fra en høyereliggende vannkilde, der tyngdekraften selv driver vannet gjennom anlegget. For de som ikke er så heldige og har lavereliggende vannkilder, må en benytte seg av pumpekraft for å få vannet gjennom anlegget. Fisken kan enten være i tanker innendørs eller utendørs, eller i sementdammer ute. Men i et gjennomstrømsanlegg er du prisgitt miljøet på utsiden når det gjelder temperatur på vannet, vanntilgang og oksygenmetning. Dette kan bli et problem i tørre sommermåneder der både vannmengde og oksygeninnhold kan være lav, og i vintermånedene der vannet er så kaldt at fisken stopper nesten helt å vokse.

Merdbasert

Å holde ferskvannsfisk i merder i innsjøer er vanskelig å få tillatelse til i Norge. Det er flere kriterier som må oppfylles, bl.a. at innsjøen må være regulert. Slike vann er ofte næringsfattige, og et oppdrett vil tilføre nye næringstoffer til vannet og være til nytte for økosystemet, i motsetning til en innsjø som har lav vannutbytting. Deretter må merden være rømningssikker, og det må allerede finnes samme fiskeslag i vannet fra før, slik at en ikke tilfører en ny art til innsjøen om fisk skulle rømme.

Merd-drift er som kjent en billig måte å drive oppdrett på, da avfall blir fraktet bort med strømmer, og nytt vann kontinuerlig blir tilført fisken. Men en har ingen kontroll over temperaturen i vannet, eller andre miljøparametere som smittepress.

Eneste røyeoppdrett som driver med merder i innsjø i Norge er foreløpig Telemarkrøye i Fyresvatnet.