Røyeproduksjonen i Norge i dag er på ca 500 tonn pr år, og er fremdeles å betrakte som en nisjeproduksjon. Sverige har i det siste skutt fart og har gått fra ca 700-800 tonn til 1600 tonn pr år, mens Island ligger på verdenstoppen med sine 6000-7000 tonn røye pr år. Canada ligger på ca 1000 tonn.

I Norge blir det meste av fisken solgt nasjonalt, mens Sverige og Island eksporterer en del, spesielt Island som har mange kunder i USA og Canada.

I Norge blir røye produsert på veldig mange forskjellige måter, gjennomstrømsanlegg, resirkuleringsanlegg, noen setter ut røya i saltvann i en periode, en annen bruker merder i et regulert innsjø. De fleste er mindre aktører som leverer til sitt lokalmarked, HoReCa, og noe eksport.

Årsaken til den lavere produksjonen i Norge sammenlignet med våre naboland har inntil nå bl.a. vært mangel på et avlsprogram og rognprodusent. Sverige og Island har drevet avlsprogram i flere tiår allerede, der en ser at lønnsomheten i produksjonen er betraktelig bedre. Grunnen til at Norge ikke gjorde det samme på samme tidspunkt, var at regelen om “stedegen fisk” fremdeles var gjeldende, dvs røyemateriale du skal bruke i oppdrett og produksjon måtte stamme fra eget tilhørende vassdrag, og kunne ikke hentes fra andre steder i Norge. Dette grunnet “føre var” prinsippet når det gjaldt fare for smittespredning eller “genetisk forurensning” der rømt fisk blander seg med lokal stamme og kan gjøre denne mindre tilpasningsdyktig i sitt miljø. Denne regeltolkningen er nå endret- (se under Regelverk), og det er tillatt å drive oppdrett på røye fra avlsprogram.