Uke 38 har vært en spennende uke! Da dro nemlig vi som jobber med avlsprosjektet Arctic Red (se egen fane) til fjells sammen med et team fra Høgskolen i Hedmark og prøvde å få fatt i litt flott gyterøye, der avkommet skal inkorporeres i røyeavlsprogrammet som vi holder på å etablere. Det ryktes om gode vekstgener på denne fisken fra Savalen på Tynset, og det er en kjærkommen egenskap hos et avlsdyr.

Høsten kommer krypende, og det er snart tid for gyting for røya. Dette er en spennende tid, både for oppdrettere og naturoppsyn. Blir det et godt yngelår?
Når det er tid for gyting trekker røya mot grunnere vann og leter etter et passende sted å lage gytegrop. Dette må helst være grus og steinbunn der en lett kan grave et hull hvor rogna vil ligge trygt. Hannen overfører rødfargen i musklene til skinnet på buken for å se flott og tiltrekkende ut for hunnene, mens hunnene overfører sin rødfarge ned i rogna, da fargestoffet astaxanthin er en kraftig antioksidant som vil komme rogna til gode. Når en hunn og en hann har funnet ut at de liker hverandre, og rivaler er jaget bort, så graves gropen ved hjelp av slag med halefinnen, og røya gyter i full fart oppi. Så graves gropen igjen så rogna får det mørkt og trygt, og gropen voktes en stund så ikke andre røyer graver den opp igjen eller evt forsyner seg av “kaviaren”.
Her er en fin undervannsvideo av gyteklar villrøye: https://vimeo.com/182124270

foto: skjermdump av videosnutt– Lars Nilssen