Stedegenhet

Hittil har det ikke vært lov å kultivere annen røyestamme enn egen stedegen stamme i Norge. Dette er en av grunnene til at det før nå ikke er blitt opprettet et eget avlsprogram for røye, slik som de har i Sverige og på Island der regelverket er annerledes. Men nå skal det legges til rette for landbasert oppdrett av ferskvannsfisk i Norge, og bruk av avlet materiale i røyeoppdrett (Stortingsmelding 31 (2014/2015). Den gjeldende paragrafen under kan derfor bli endret, eller unntakelser skal bli lagt til/annen lovendring.

Dette betyr at det vil bli tillat å kjøpe røyerogn fra avlsprogrammet og sette inn i eget anlegg i fremtiden. Så lenge en kan argumentere for at oppdrettsanlegget er godt sikret for rømning, samt smittespredning gjennom vann, er det ingen grunn til å ikke skulle bruke avlet materiale- sendt fra ett godkjent anlegg til et annet, og etter gjennomført desinfisering av rognen. 1 oppdretter har til og med fått tillatelse til innførsel av svensk røye, da vassdraget renner direkte inn i Sverige.

Relevante regelverk:

Forskrift om tilsyn og kontroll ved import og eksport av levende dyr, annet avlsmateriale og animalsk avfall innen EØS, og ved import av levende dyr fra tredjestater

Forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved innførsel av akvatiske dyr og produkter av disse

Forskrift om transport av akvakulturdyr

Naturmangfoldloven

§ 30.(utsetting og omsetning)

Ingen må uten med hjemmel i § 31 eller tillatelse fra myndigheten etter denne loven sette ut

a) organismer av arter og underarter som ikke finnes naturlig i Norge, herunder utenlandske treslag,
b) vilt av arter, underarter eller bestander som ikke fra før finnes naturlig i distriktet,
c) organismer, unntatt stedegen stamme, i sjø eller vassdrag, herunder kunstige dammer, med mindre det foreligger tillatelse etter lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven). Utsetting av stedegen stamme til kultiveringsformål krever tillatelse etter lakse- og innlandsfiskloven.

Siden ble sist oppdatert: 26. september 2018 - 13:05;